Fyren hadde akkurat prøvekjørt bilen min, et dråg av en stasjonsvogn. Det lyste lang veg at interessen for å overta doningen ikke var spesielt stor, forståelig nok. Men han sa ikke det. «Jeg skal tenke på det», sa han.

Det er sånn vi sier, vi som ikke får oss til å si nei. Og det gjelder nok faktisk de aller fleste av oss. Har vi fått demonstrert en avansert drill, et kostbart stereoanlegg eller et fancy badekar av en ihuga selger, sitter det langt inne å si «nei, ellers takk, dette skal jeg ikke ha». Vi hevder isteden at vi skal tenke på saker og ting. Og det gjør vi da heldigvis ikke, for hadde vi snakket sant, hadde det vært voldsomt mange folk der ute som gikk og grublet på utrolig mye rart.

Meg selv inkludert. Hver gang jeg har vært i en butikk og fått så mye hjelp at jeg føler meg forpliktet til å kjøpe noe jeg slettes ikke trenger, kanskje i utgangspunktet heller ikke hadde tenkt at jeg skulle ha, hevder jeg at jeg skal fundere på saken. Men i grunnen er jeg stort sett ganske ferdigtenkt i det jeg snur ryggen til selgeren og puster lettet ut over at jeg kom meg unna med en liten, hvit løgn. En litt mildere, og desto mer forvirrende, måte å avslå noe på. «Nei takk» virker så hardt, for man vil da ikke skuffe disse selgerne heller.

Det eneste som overgår sånn tenking tidlig og sent, er de som skal sove på noe. Som tror ekteskapelige floker eller feider med svigermor blir bedre etter en natts søvn. Jeg har hørt det selv også når noe butter imot og jeg ikke helt vet hvilket bein jeg skal stå på, at «du får sove på det». Men har du en bekymring du går og funderer på, så ta den da for guds skyld ikke med deg til sengs!

Da er det faktisk bedre å tenke på det.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00