Du er tøff dame, da!

Jeg sto sminka og pynta ved kassa på Spar og kjente rødmen spredde seg i ansiktet. Tøff dame? Jeg?

Hvem hadde sett for seg at den unge mannen på jobb ved kassaapparatet skulle strø om seg med komplimenter? Riktig nok hadde jeg gjort meg litt flid, jeg var tross alt på veg til julebord. Høye hæler, vesentlig mer øyesminke enn en vanlig torsdag, og forhåpentligvis en frisk duft av parfyme.

Jeg kan ellers være et ganske middelmådig, for ikke å si stusslig, syn på butikken. Når jeg bare er ute for å handle det nødvendigste, kler jeg meg tilsvarende bare sånn høyst nødvendig - for ikke å gjøre anstøt.

Jeg er ikke nøye på verken maskara eller antrekk. Mange er de gangene jeg stikker mine ullsokkekledde føtter i noen enkle sko, fjerner det verste av mørke skygger under øynene med litt spytt på fingeren og drar lua over det uvaska håret. Greit nok.

Men denne gangen hadde jeg en vorspiel-cider innabords og kanskje en ekstra glød i øynene? Forventningsfull advent. Dansesko i veska. Jeg fniste.

Mitt ærend på butikken var en halvliter brus og en nesespray. På meg kan man stille snørra etter årstida, og i den søte førjulstida, er nesa oppskriftsmessig som Rudolfs. Siden jeg ikke ville risikere julebord med potte tett nese, uten å kunne nyte smaken av maten, slo jeg til da kassamannen foreslo den lindrende sprayen med mentol. - Ja, hvorfor ikke, sa jeg, og tenkte at litt frisk eukalyptus i bihulesystemet ville gjøre susen.

Det var da han sa det: – Du er tøff dame, da! Jeg smilte, nesten vantro over komplimenten.

- E’kke mange damer som fikser mentol i nesa, vøttu!

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00