Undertegnede har deltatt som styremedlem og deretter som medlem av referansegruppa fra 2006. Det har vært et utall av utredninger, høringer og møter der geografisk plassering har trumfet både faglige og politisk optimale løsninger. Men nå har vi endelig fått en samling.

Men i tillegg til en samling ved Mjøsbrua og et sykehus som i hovedsak skal ha planlagt aktivitet – et elektivt sykehus, har styret i Helse Sør-Øst allerede konkludert med at vi skal ha det som i forhold til Mjøssykehuset blir et B-sykehus. B-sykehuset skal være et akuttsykehus som kommer i tillegg til Mjøssykehuset.

Tre forhold blant flere kan være interessante å reflektere rundt i denne forbindelse.

1. Gitt at det fortsatt vil være fritt sykehusvalg i Norge, noe jeg tror det vil fortsette å være, hvor vil du be om å bli lagt inn dersom du blir akutt syk, på det nye, moderne spesialistsykehuset ved Mjøsbrua, eller på B-sykehuset?

2. Hvor akuttsykehuset skal ligge blir også et spørsmål det blir dragkamp rundt? Her har Oppland-miljøet, slik jeg forstår det, allerede konkludert med Lillehammer. Østlendingen og selvsagt Senterpartiet – i alle fall så langt, med tidligere leder Aasa Gjestvang i spissen (den nye fylkesleder i Sp har ikke tonet flagg ennå) har bestemt seg for Elverum. Men dette er igjen å begynne i feil ende. Vi må forvente at en i den såkalte konseptfasen spiller med åpne kort, slik at vi får innsikt i de medisinsk-faglige og samfunnsnyttige kriterier som ligger til grunn for hvor et B-sykehus skal plasseres.

3. Det siste forholdet er spørsmålet om det om ti år i det hele tatt er nødvendig med akutt-sykehus i tillegg til Mjøssykehuset. Det er knapt noe samfunnsfelt der den faglige utviklingen går raskere enn innen spesialisthelsesektoren. I stedet for å binde opp ressurser i bygning og vaktlinjer i et B-sykehus, må en stille spørsmålet om vi ikke i Innlandet skal prioritere lokalmedisinske sentre, prehospitale tjenester og også desentraliserte spesialisthelsetjenester ute i kommunene. Mye vil være annerledes om ti år og et spørsmål kan være om det er klokt å spre knappe og sentral spesialistkompetanse på to akuttsykehus, eller om det kunne være bedre å desentralisere det som kan desentraliseres. Og det er antagelig mer og mer som kan desentraliseres, gitt den teknologisk-medisinske utvikling. I et så stort «land» som Innlandet (Innlandet har et areal større enn over 20 europeiske stater) så representerer mulighetene for et tett samarbeid med lokalmedisinske sentre og kommunene en spennende mulighet i den nye medisinsk-teknologiske verden vi lever i om ti år.

Jeg har i over ti år arbeidet for og støttet en samling av spesialisthelsetjenesten. Jeg er glad for at det nå er et faktum. Samtidig forventer jeg en levende diskusjon knyttet til hvorvidt vi i Innlandet skal spre knappe spesialistressurser på to akuttsykehus, eller om vi skal holde døren åpen så lenge som mulig, fordi vi ikke kjenner den medisinsk-teknologiske status om ti år, for ett akuttsykehus. Jeg har et håp om at i den konseptfase vi nå går inn i også ser på alternativ anvendelse av ressursene som brukes på B-sykehuset til å styrke samarbeidet med lokalmedisinske sentre og kommunene.

Vi går spennende år i møte.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00