Han tenkte på at en dag skulle han skape en skapning i sitt eget bilde (hva nå det måtte bety – kanskje med litt av den samme skaperevne og skaperglede som han selv hadde…). Han tenkte at jeg vil gi dem en gave så fin at de lever i begeistring og takknemlighet hele sine liv. Og det må forberedes i god tid.

Så lot Vårherre døde planter og dyr pakkes inn i store mengder fra landjorda og i havet lag på lag etter hvert under slam, sand og stein. Millioner av år gikk. Kontinenter forskjøv seg, steg opp av havet og forsvant i havet.

Så ble gaven ferdig. En seig, mørk væske som inneholdt alle slags stoffer og kunne brukes til nesten alt. Noen steder lå den nesten opp i dagen og var lett å få tak i. Andre steder under store havdyp. Og menneskene gledet seg. Vårherre lot menneskene sette navn på gaven. De kalte det «olje». De så snart mulighetene. De laget kjøretøyer, båter og fly. De reiste og koste seg. Livet ble enklere. De fikk maskiner som gjorde at de kunne produsere nok mat til alle mennesker på jorda. De laget plast, klær, medisiner og mye annet i petrokjemisk industri. De skjønte til og med at de kunne lage proteiner og mat av olja….

Menneskene hadde kunnskapen til å utnytte olja, men de manglet visdommen. De som fant olje, ble rike. Veldig rike. De ville ha rikdommen for seg selv. Og de ville ha mer. Rett nok fikk de fattige almisser. Men tanken på at også framtidige generasjoner skulle få av denne fantastiske ressursen for å dekke sine behov ville de ikke ta innover seg.

Olja ble brent, temperaturen på jorda økte, havnivået steg, permafrosten og pol-isen smeltet og det ble ulevelig for andre mennesker på jorda. Men de ville ikke innse at de måtte slutte å brenne olja. De ville bare fortsette å kjøre sine biler og ta sine flyturer. De ville bygge nye motorveger og nye kjøpesentre….

Vårherre så at hans skaperverk led under menneskenes grådighet. Da gråt han, og angret at han hadde gitt menneskene olja.

Et eventyr er en litterær sjanger som ikke gjør krav på å bli trodd. Den har sin opprinnelse i muntlig tradisjon og således ukjent forfatter, og ble hovedsakelig brukt til å underholde og veilede barna og de unge i forhold til viktige verdier for livet. Jeg vil ikke påberope meg å ha vært tilstede i Vårherres hode og hjerte verken nå eller for 400 millioner år siden, men synes sjangeren var velegnet for å formidle viktige verdivalg vi står overfor.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.