Det var et klarsignal til de som ønsket å investere i næringen.

I regjeringsplattformen fra januar 2018 fikk Venstre gjennomslag for å avvikle pelsdyrnæringen innen 2025. Det skulle gis erstatning, men noen regler for beregning av erstatningene ble ikke fastsatt.

Regjeringen fremmet sommeren 2019 forslag til erstatningsordninger og sendte ut på høring.

Høringen har vist at svært mange stiller seg sterkt kritiske til de foreslåtte ordningene. Det er tilfellet også etter at regjeringen har kommet med forslag til forbedringer.

Grunnloven bestemmer at dersom statens tarv krever at noen må avgi sin rørlige eller urørlige eiendom, skal vedkommende ha full erstatning fra statskassen. Det kalles ekspropriasjon, og erstatningen skal fastsettes ved rettslig ekspropriasjonsskjønn.

Når staten krever at noen må slutte med en lovlig næringsvirksomhet, som pelsdyrnæringen er, må det ansees som ekspropriasjon fordi en pelsdyrgård ikke kan brukes til annet formål, og verdien må ansees for tapt.

Avisen Nationen 15. oktober har en artikkel med en utregning fra Klepp regnskapslag i Rogaland. De fører regnskap for 22 pelsdyrbønder. Autoriserte takstmenn har foretatt takst på seks av disse brukene, og regnskapslaget anser de som representative.

Takstene viser at fire av de seks brukene får et tap på mellom 5 og 10 millioner kroner. Ett bruk får ca. 2 mill. og ett bruk 28 mill. i tap. Det viser at statens kompensasjonsordning slår veldig urimelig ut.

Årsaken er at staten baserer kompensasjonen på såkalt «bokført verdi» i regnskapene. Bokført verdi er grunnlag for skatteberegning og skal ikke brukes for å beregne erstatninger. Det fører til urimelige resultater.

Det blir som å måtte selge huset og bare få erstatning etter ligningstaksten, som alltid ligger langt under salgsverdien.

Resultatet av den lave erstatningen blir at eierne blir sittende med stor gjeld de ikke kan betjene. Det fører til konkurs. En veldig dramatisk situasjon som kan ødelegge familier.

At dette er totalt uforskyldt, bare en følge av et ytterst tvilsomt statlig vedtak, understreker at den foreslåtte erstatningsordningen må skrotes og erstatning etter takst eller skjønn må komme i stedet.

At beregningene av erstatningen kan være vanskelige å forstå, kan ikke være noen unnskyldning for ikke å gjøre noe. Staten er i ferd med å begå grov urett mot en hel yrkesgruppe.

Da KrF gikk inn i regjering med H, V, og Frp, måtte de være forberedt på å «sluke noen kameler». Spørsmålet blir bare hvor mange og store kamelene blir.

I statsbudsjettet har KrF slukt flere kameler om kutt i tilskudd og ordninger som rammer de svakeste gruppene, noe som kan være ille nok.

Saken om de norske barna i syriske flyktningleirer som ikke får komme til Norge, sliter på KrFs syn på rettferdighet.

Saken om pelsdyrerstatningene kommer på toppen av de andre sakene. Et sted må grensen gå for å føye seg. Å gi støtte til grov urett må være godt over grensen for KrF, ellers går regjeringsmakt foran det meste.

Landbruksminister Olaug Bollestad må straks gripe inn og stanse uretten. Ingen partier bør stille seg bak en slik urett, og for KrF som familieparti må det være helt utenkelig å gjøre det.

Saken er etter mitt skjønn så alvorlig at KrF må bryte regjeringssamarbeidet hvis partiet ikke får gehør for forandringer. Det står om KrFs tillit og omdømme hos partimedlemmer og velgere.

Saken skaper både sorg og sinne og vil gi mistillit til KrF om den ikke blir løst på en tilfredsstillende måte. Her er det bare en individuell behandling og full erstatning som er godt nok.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00