Pila peker oppover, jublet sjefredaktør i Østlendingen Tom Martin Kj. Hartviksen etter denne ukas presentasjon av avisenes opplags- og lesertall.

Det som for 15 år siden var den årlige dagen da mediene solet seg i glansen av egen suksess, har blitt et kappløp i å bortforklare hvorfor betalende lesere forsvinner.

Vår nabo i Elverum mistet i fjor 5.000 lesere av papiravisen, og hadde 3.000 færre lesere på nett i tillegg til et opplagsfall på betalende abonnenter på 5,5 prosent.

Riktignok fikk Hartviksen 3.000 nye mobillesere, men det er likevel vanskelig å få dette til å bli et tall som ender med pluss. Eller pil oppover.

Heldigvis lover Østlendingens redaktør bedre tall neste år.....

Dagbladet er en annen avis som blør. Opplaget falt med over 16.000 eksemplarer.

Dagbladet noterte et opplag på 56.000 aviser, og beveger seg raskt mot under 50.000. Da er det godt sjefredaktør John Arne Markussen ikke er bekymret.

«Papiropplaget? Nei, vi er ikke opptatt av sånne ting lenger!».

Litt opptatt av det er han kanskje likevel. Papiropplaget gir jo noen hundre millioner kroner i kassa hvert år.

«Dagbladet er et digitalt mediehus som også utgir en papiravis», sier Markussen til Aftenposten. De digitale abonnentene som velger Dagbladet Pluss er framtidshåpet. Men Dagbladet Pluss selges for 65 kroner måneden. Inntektene blir foreløpig som småpenger å regne.

Her i Innlandet kjemper fire aviser om å kunne klistre «Størst i Innlandet» på avisas førsteside. I fjor synes både Gudbrandsdølen Dagningen (GD) og Oppland Arbeiderblad de var størst.

I år var det GD og Hamar Arbeiderblad som heiste flagget og erklærte seg som Innlandets seierherrer. Er det rart leserne blir forvirret?

Og for å oppklare: Mens HA har flest betalende abonnenter, har GD flest lesere. Hva gjør man ikke for å framstå som et vinnerlag?

Tirsdagens opplagstabeller gir litt den samme opplevelsen som å lese en fotballtabell opp ned. Hødd og HamKam på topp, mens Rosenborg og Vålerenga kjemper mot nedrykk. Klassekampen, Nationen og Junior; Aftenpostens avis for barn, er blant dem som nå øker sitt betalte papiropplag.

VG, Dagbladet og alle de andre store avisene faller tungt.

Klassekampen er for første gang større enn rivalen Dagsavisen, mens Junior har etablert seg som landets tiende største papiravis.

Vi gleder oss over at Aftenposten har klart å lære ungene våre å lese papiravis, mens vi selv velger nyheter på nett og Facebook.

Er papiravisens død overdrevet, eller er det som Dagbladets redaktør sier, at papiravisens fall er «yesterdays news»?

Bildet er mer nyansert enn man kan få inntrykk av hvis man leser de løsrevne utsagnene fra ulike redaktører etter presentasjonen av mediehusenes opplags- og lesertall.

En ting er sikkert: Det er bra med mange lesere, men enda bedre med inntekter.

Og i en tid hvor mediene slåss knallhardt om lesere som vil betale, har innholdet faktisk avgjørende betydning.

Junior vinner fordi Aftenposten har våget å satse på landets eneste store avis for barn.

Klassekampen slår knockout på Dagsavisen fordi redaktør Bjørgulv Braanen er den eneste som lager en dagsavis med innhold rendyrket for den politiske venstresida, mens Dagsavisen også gjerne vil være en avis for det allmenne publikum. Da mister den det unike preget.

Nationen er det rendyrkede organ for primærnæringene og bygdene, mens Trygve Hegnar lager en røff næringslivsavis hvor «alle» vil ha med seg hva redaktøren av Finansavisen skriver i sine aggressive ledere.

Disse typiske nisjeavisene kan få et lengre liv som papiraviser enn mange hadde trodd, rett og slett fordi leserne ikke finner dette innholdet noe annet sted.

Verre er det med Dagbladet, som redaktør Markussen antyder kan være en ukeavis på papir i løpet av et par-tre år.

Så spørs det om det som en gang var en løssalgets høyborg har et tilstrekkelig unikt innhold til å få leserne til å ville betale på nett. Og ikke minst; betale nok til å drive en redaksjon.

Noen vil sikkert spørre om ikke også Hamar Arbeiderblad kunne satse mer på papiravisen. Kunne ikke Hedmarken være vår innholdsnisje?

Årets tilbakegang var på ca. 500 eksemplarer, som er langt bedre enn gjennomsnittet. I tillegg fikk vi flere lesere på nett og mobil.

Svaret er nei, selv om vi er godt kjent med at mange av våre abonnenter er veldig glade i papiravisen. Det er to hovedgrunner til dette. For det første er HA et masseprodukt, som er avhengig av det store flertallet leser oss. Hvis ikke har vi mistet vår viktigste funksjon som limet og samtalearenaen i lokalsamfunnet.

Vi kan ikke som Klassekampen og Nationen nøye oss med å vinne en spesifikk lesergruppe.

Den andre grunnen er at vi utfordres av flere konkurrenter.

I Ringsaker prøver både Ringsaker Blad og GD å slå oss. I Hamar utfordrer gratisavisen Hamar Dagblad oss på annonsene. Og Østlendingen forsøker å ta Løten.

De lokalavisene som har stor framgang er helt alene i sitt nedslagsfelt. Det er definitivt ikke HA.

Derfor er svaret fortsatt kamp om lesere og ikke minst abonnenter på alle kanaler, både papiravis, mobil og nett. Godt innhold er den eneste vinneroppskriften.

Så får vi vente i spenning på neste års presentasjon av medietallene. Kanskje viser det seg at Tom Martin Kj. Hartviksen får rett, og leverer tall som knuser alle i Innlandet?

God helg.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.