I dag markerer vi Verdensdagen for psykisk helse med å bytte ut «meg og mitt» med «oss og vårt».

Mental Helse Norge arrangerer for 12. gang Verdensdagen for psykisk helse, og årets tema er «Vær raus». Med dette oppfordres vi alle til å vise raushet i hverdagen, fordi det å være raus med seg selv og andre kan bidra til god psykisk helse. Mental Helse Norge er tydelige på at å være raus innebærer aktive handlinger. Det vil vi avgjort slutte oss til.

Senter for psykisk helse ved Universitetet i Sørøst-Norge samarbeider nå med Fotballstiftelsen og Oslofjordfondet om et forskningsprosjekt som heter «Recovery på banen». Dette prosjektet illustrerer på eksemplarisk vis nettopp hvordan raushet kan bli til konkrete og aktive handlinger.

LES OGSÅ: Ensomheten - vårt siste tabu?

«Recovery på banen» undersøker hvordan personer som sliter eller har slitt med utfordringer knyttet til rus opplever å spille fotball på et såkalt «gatelag». 17 ulike klubber på herresiden i norsk toppfotball tilbyr fotballaktivitet for rusavhengige gjennom Fotballstiftelsens gatelagsprosjekt. I Hamar hadde Hamarkameratenes gatelag sin første trening våren 2017. To ganger i uka samles spillerne på Briskeby Gressbane til lunsj og trening. Hamarkameratene opplyser at gatelaget er blitt ønsket varmt velkommen i klubben, og at gatelagsspillerne er blitt en naturlig del av Hamar-laget. Det handler om Identitet og samhold, og gevinstene går begge veier.

Gjennom jevnlige intervjuer med spillerne fra fire av disse lagene får vi innblikk i potensialet som ligger i gatelagsprosjektet. Et stadig tilbakevendende tema i spillernes fortellinger er at lagspillet har fått dem til å skifte tankegang «fra meg og mitt – til oss og vårt». Spillerne forteller om hvordan fellesskapet i laget og det å være sammen skaper en arena for raushet og det å tåle ulikheter, fordi de har et felles interesseområde – fotball – og felles erfaringer knyttet til å bruke og slutte med rus.

I gatelagets fellesskap lever spillerne med at noen ikke er så interesserte i å spille mens andre er overinteresserte, at noen er veldig gode mens andre ikke er så gode. De lever med hvor vanskelig og tungt livet noen ganger kan være, for eksempel gjennom å ta opp rusbruken igjen. I slike situasjoner er samholdet – uansett hvor tøft det kan være – avgjørende: Det å støtte hverandre, motivere hverandre til å dukke opp på trening, og å holde fast i samholdet og vennskapet på tvers av erfaringer og utfordringer.

Å utvikle laget som et fellesskap gir spillerne nye erfaringer med samhold, respekt og disiplin. Flere av spillerne peker på hvordan de blir rollefigurer for hverandre. Fellesskapsfølelsen gir en særlig form for samhold. Flere har tidligere vært i de samme rusmiljøene, og dermed slipper de å «pakke det inn». Samtidig har flere av spillerne felles historier med å bli stemplet, marginalisert og sett ned på. På gatelaget opplever de tilhørighet og trygghet. Treningene fremstår som et fristed. I tillegg blir spillerne savnet om de ikke stiller opp. Spillerne etterlyser hverandre og føler det er nødvendig. Kort sagt: spillerne bryr seg om og med hverandre.

Et siste viktig aspekt er hvordan spillerne erfarer at gatelagsfotballen gir mulighet for å vise og få tillit – både konkret i spillet, men også i den sosiale omgangen ellers. Flere kjenner hvordan de evner å ta imot ros og gi ros, få og gi ansvar og tåle forskjellighet. Spillerne opplever at de kan være seg sjøl – at de er bra nok som de er.

For oss som har deltatt i dette prosjektet som forskere har det vært sjelsettende å høre om hvordan raushet kan praktiseres: være raus, tåle raushet i betydning av forskjellighet og kunne sette «oss og vi» foran «jeg og meg».

Innen akademia har vi veldig, veldig mye å lære av gatelagspillerne og deres praktisering av raushet som væremåter – ikke tomme floskler som fremføres på festdager og i åpningstaler. Eller når forskere skal dele sine kunnskaper med andre forskere og snakker om min studie, mitt forskningsprosjekt, mine resultater, min artikkel og mine informanter. Slike formuleringer bruker vi, vel vitende om at ingenting av det ovennevnte hadde blitt realisert uten svært mange og ulike bidragsytere. Det er ikke meg – det er oss – det er ikke jeg – det er vi.

Temaet for verdensdagen for psykisk helse er svært viktig med vektlegging av det konkrete og handlingsnære, så «Vær raus», både på fotballbanen og andre steder.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.