Noen gir aldri opp. I et siste desperat forsøk på å redde drømmen om et innlandsuniversitet reiste Eidsiva-sjef Ola M. Rinnan og direktør for Norsk Tipping Torbjørn Almlid denne uka til Oslo for å tale Innlandets sak.

Møte med statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet fikk de også, men utbyttet var nedslående.

Høgskolen i Gjøvik blir en del av NTNU i Trondheim. Kunnskapsministeren vil ikke gjøre det Innlandets politikere selv ikke klarer. Å samle de to fylkene til ett rike.

Det kunne saktens trengs. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har nemlig lenge vært tydelig på hva han tenker om framtidas høyskoler og universiteter i Norge.

«Vi må være rustet for internasjonal konkurranse, noe som innebærer færre og mer solide universitetet og høyskoler, med sterkere fagmiljøer», skrev han nylig i en kronikk i Dagens Næringsliv.

Høgskolen i Gjøvik har tatt konsekvensene av dette. Byen blir nå den første i Innlandet med en internasjonal tilknytning. Til glede for Gjøvik, men er dette det samlete løftet Innlandet trenger? Det er trist å tenke på at universitetet i dag ville vært en realitet, hvis de som ledet arbeidet med å fusjonere høyskolene i Innlandet hadde klart å gjøre jobben.

«Nå gjelder det å trene på å sluke kameler», sa styreleder Ulf Christensen i Prosjekt Innlandsuniversitetet da han la fram en skisse til fusjon for tre år siden.Men, akk. Kamelsluking er dessverre en sport innlendingene ikke hevder seg særlig godt i.

Fra høyskolene i Lillehammer og Hedmark er det så langt ikke kommet andre signaler enn at man fortsetter som før. Kanskje i visshet om at de begge er så sterke at de vil overleve kunnskapsdepartementets slankeprosess?Eller er det et utslag av handlingslammelse?

Debatten om Innlandet er ikke over. Problemstillingene til kunnskapsministeren har en tendens til å dukke opp i andre sammenhenger også.

Sterke fagmiljøer, evnen til å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft og dermed flere innbyggere i regionen kjenner vi igjen fra sykehusdebatten. Også der kan det synes som man håper utredningene skal løse de store motsetningene. Et regionsykehus for Hedmark og Oppland med et kompetent fagmiljø er målet. Det går tregt med kamelslukingen.Kommunereformen vil også innhente oss. Færre kommuner med høyere kompetanse?

Mer slagkraft og muligheten til å påvirke næringsutvikling og byutvikling i et større geografisk område.På Hedmarken sitter ordførerne relativt stille. Kanskje venter de på marsjordre fra staten?

Skal Innlandet ha noen som helst sjanse som region må det tenkes nytt.

Da er det litt befriende når fylkesmann Sigbjørn Johnsen sier han vil avskaffe det litt deprimerende uttrykket oljeskyggen, som Innlandet ofte beskrives som.«Skal vi vinne kampen om beste arbeidskraft må vi ha utdanning på høyeste nivå, ikke gråte over prosesser som har vært. Vi kan knytte forbindelselseslinjer til andre utenfor regionen.Det er viktig vi får dette sykehuset på plass. Sykehus er også et kraftverk av innovasjon og teknologisk utvikling. Og vi å bygge nettverk mot internasjonale kontakter», sa Sigbjørn Johnsen på et næringsseminar tidligere denne uka.

Sigbjørn Johnsen vil vi skal slutte å snakke om «je», og begynne å si «vi».

Det er et godt utgangspunkt hvis ideen om Innlandet skal gjenreises. Og det kan være krevende nok å si «vi» når lillehamringer og hamarsinger skal møtes. Rammene må sprenges hvis debatten om Innlandet skal bli noe annet enn evige repetisjoner.Derfor liker jeg tanken til Arthur Buchardt, som avfeier det tradisjonelle forslaget om å slå sammen kommunene på Hedmarken.

«Lag en storkommune av Hamar, Ringsaker og Lillehammer!», er hans brannfakkel.Jeg tviler på om den vil se dagens lys. Men det er nettopp slik det må tenkes hvis vi skal komme noen veg. Slå sammen det som vokser og som virkelig kan gi vekst.

Det må finnes politisk vilje til å samle Innlandet. Noen må fronte prosessen, gjøre det til sin personlige kampsak, til sitt livsverk og ettermæle

Dessverre er det vanskelig å se politikere av format som vil ta denne rollen.Ingen tør ta i dette prosjektet. Det er forståelig. Det tar ikke lang tid før en haug ordførere reiser seg for å slåss for sin kommune og sitt sykehus.Du risikerer kanskje å ikke bli gjenvalgt hvis du snakker for varmt for innlandet.

Men skal det være noen veg videre må noen våge å gjøre de tøffe valgene. Alle samfunnsplanleggere peker på byene. Det er der det må satses, det er der veksten kommer. Vi kan ikke legge sykehus, universitet og andre viktige institusjoner midt mellom alle steder hvor folk bor, for å være rettferdige.

Og kanskje er det for eksempel slik at Hamar skal ha universitetet fordi det er et campus midt i byen, og kanskje skal Lillehammer ha sykehuset fordi de har et godt fagmiljø.Skal det oppnås resultater er det nødvendig at det blir slutt på å dele opp, gi litt til alle, ta geografiske hensyn, og kanskje ende opp med ingen ting.

De modigste valgene er det eneste som kan få Innlandet på sporet igjen.Innlandstronen er ledig.

God helg!

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.