«I en spisesal på et sykehjem i Norge sitter herr og fru Jensen, begge døve, sammen med sine medbeboere og venter på ettermiddagskaffen. I dag serveres det nybakt kake fra personalet. Herr Jensen gjør et tegn som personalet oppfatter som «nei takk» og de går videre med kaken. Fru Jensen sitter og tygger på sin kake, og synes synd på mannen sin som ikke fikk noe kake i dag. Han hadde egentlig sagt takk og bedt om å få en serviett, men det ble misforstått til at han ikke ønsket kake.»

Dette er en sann historie, som kan viderefortelles fordi det tilfeldigvis var en tegnspråkkyndig på besøk hos en av de andre beboerne som så hva som ble sagt. Man kan tenke at dette er en liten detalj i livet, som ikke betyr noe. Men denne lille detaljen betyr alt for denne døve, eldre mannen. Sammen med kona opplever han slike misforståelser hver eneste dag.

Herr og fru Jensen får dekket sine primære behov. Men det er vanskelig å forklare de diffuse smertene i brystet, og den akutte smerten som av og til kommer i underlivet. Enda vanskeligere er det å forklare tungsinnet. Det vonde, svarte hullet som er der. Pleierne smiler og er snille, men de kan ikke tegnspråk. De gamle vennene fra døvemiljøet har også høy alder, og mange er dessverre gått bort. Det er ingen igjen å prate med. Det eneste som er igjen er å sitte og vente.

Det finnes utallige slike historier fra døve som ikke får tilgang til de samme kommunale tjenestene som hørende. Det gjelder unge som gamle. Tjenestene ligger der, men de er ikke tilpasset mennesker med så dårlig hørsel at de trenger tegnspråk som kommunikasjonsform. Og ja, mange døve leser ikke så godt norsk. Det blir som når hørende leser et fremmedspråk, mange nyanser kan bli borte.

Rollen til rådgivningstjenesten er i mange saker å trekke i tråder, fordele ansvar og bistå for å sikre kommunikasjon og oppklare misforståelser. Og målet kan f.eks. være å få døve fra å være trygdemottakere til å bli skatteytere i full jobb. Det trenger ikke å bli dyrt for kommunen, tvert imot kan gode tips og råd og tilrettelegging gi fordeler. Både for kommunen og selvsagt for den enkelte bruker.

Jeg er ansatt i et prosjekt støttet av EkstraStiftelsen i samarbeid med Døveforeningen Innlandet og Norges Døveforbund. Målet med prosjektet er å få opprettet en rådgivningstjeneste for døve, hørselshemmede og døvblinde i innlandsfylkene. Det bor mange døve i Hedmark og Opplands 48 kommuner. Mange av disse er tvunget til å reise til Oslo eller andre byer for å få bistand de trenger. I løpet av det året jeg har jobbet med prosjektet, har jeg fått mange henvendelser fra døve om å bistå dem med å få til en god hverdag.

I Innlandets kommuner bor det mange døve som ikke får tilgang til kommunenes tjenester på lik linje med hørende. Dette har vi i prosjektet gjort dem oppmerksom på. Jeg har reist rundt og informert eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne om døve, hørselshemmede og døvblindes situasjon. Alle rådmenn og ordførere i alle Innlandets 48 kommuner har fått mail om problemstillingen. Veldig mange kommuner er positive til et samarbeid om en rådgivningstjeneste. Hvis alle kommunene deler på de utgiftene som skal til, er det ikke snakk om mye penger fra hver kommune. Mellom 10.000 og 210.000 kroner, avhengig av kommunens størrelse og antall døve. Det handler om å la døve slippe å være ensomme i det sosiale liv.

Min oppfordring til kommunene er: Tør å gå foran. Tør å gå inn i ulikhetene. Tør å satse. Vær med å bidra til at mennesker med tegnspråk- og hørselsproblematikk får likeverdig tilbud som hørende. Det eneste dere trenger å gjøre er å ta imot råd fra en rådgivningstjeneste. Så enkelt.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.