Det samme gjør skolepolitikere i posisjon når de skal brette ut om deres skolebragder i form av lover, planer og pengetildelinger. Samtidig synes det å være så som så med villighet til skoleorganisatorisk selvransakelse hos både administratorene og politikerne. Kanskje der er derfor disse to gruppene jevnt over setter pris på at de som arbeider på golvet i skolen, velger å ta bladet fra munnen når det for alvor står dårlig til med skolens ulike rammebetingelser.

Det mest vanlige bunadspratet og mytene om skole og utdanning som det må tas et oppgjør med, er:

1. En skole for alle / den nasjonale enhetsskolen. Med blant annet det katastrofale elevfrafallet i skolen og mange elevers manglende tilegning av viktige livsferdigheter, henger ikke denne forestillingen på greip. Altfor mange unge mennesker kvernes gjennom et enhetspreget og formalisert skolesystem som ødelegger det som ellers kunne ha blitt et liv med høy livskvalitet.

2. Likhetstanken i form av forestillingen om at «Alle barn skal plasseres sammen for å leke og lære best». Dette er politisk-ideologisk ønsketenking, skolens største fata morgana. Det vet både elever og tilsatte i skolen. Også voksne mennesker erfarer i sin egen hverdag at ordtaket «Like barn leker best» også gjelder dem selv om mange hederlige unntak finnes.

3. Manges forestilling om at teorifag er den beste veien til et sikkert yrke og et godt liv. Her ligger virkelig den store mytehunden begravet. Likevel skal titusenvis av elever tvinges til opplæring i slike fag selv om de er i en alder og på et utviklingstrinn som ikke gjør dem modne og motiverte for det. Dette må det bli en radikal endring på. Rigide aldersgrenser for innlæring av kompetansemål må bort. Sysselsett heller disse unge med meningsfulle oppgaver som gir dem mestringsfølelse. De kan heller senere plusse på med mer teorifag etter hvert som de i sin personlige utvikling opplever at de faktisk vil komme til å ha nytte av slik lærdom. Her kan boka «Den andre dagen» av Tom Tiller sterkt anbefales. I den skisserer han løsninger tuftet på de unges naturlige lærings- og mestringsbehov i et produktivt fellesskap.

4. Skolen er viktigere enn jobbpraksis i oppveksten. Dette gjelder på langt nær alle. Et del unge vil personlig, sosialt og språklig ha større utbytte av å være i jobb. Der kan de endelig føle at de gjør nytte for seg, og få kjenne glede i form av godord og lønn. Med dette i bagasjen kan de heller vende tilbake til skolen når de opplever at de er klare for mer utdanning.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.