Med nøysomhet og flid ble landet dyrket og små bosetninger vokste frem. Grunnstenen til det mangfoldige velferdssamfunn vi i dag nyter. Respekten for generasjoners møysomme arbeide forvitres nå på velstandens kapitalistiske alter.

Bosetning og nye innbyggere har ikke lengere et personlig ansvar, men hviler på offentlige instanser som forestår all planlegging og tilrettelegging. Individet blir kun en intetsigende brikke i det offentlig spill. Kommunale politikere og ivrige boligspekulanter samarbeider intimt i planlegging og utbygging av tettsteder og byer. Av helt urasjonelle grunner blir oppdyrket matproduksjon den lidende part i dette. Hamar og Ringsakers politikere er skjønt enige, gjennom den såkalte SMAT-plan, at dyrket mark er et nyttig anliggende for rasjonell utbygging.

Lund og Vold gård er ofret på OBOS/Block Watnes alter, 270 mål med matproduserende jord til nye innbyggere. De ble endog, av Ringsakers rådmann, priset som eneste produsent med nødvendige økonomiske muskler for en slik massiv utbygging! Øyeblikkets ekstase fortrenger klima og fremtidige generasjoners levevilkår. Dette betinger aktivt vern og en vedvarende matproduksjon. Helst under riksantikvarens beskyttende autoritet.

Beboerne krever også mat på bordet, men har vistnok ingen betenkligheter, som førstegangs kjøpere, å påskynde sementering av gravstenen for en livsviktig matproduksjon. Som monsterklosser spiser disse autrerte bygninger opp våre forfedres møysomme arbeid for eksistensiell næring. Regionen bli rasert til et goldt kunstgjort ødeland, velstand og velferd lever heller ikke lenge uten mat på bordet.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00